Flaskehalser i nettet
Flaskehals er en situasjon som oppstår når utvekslingsbehovet i nettet overstiger overføringsgrensen. I forskrift om systemansvaret i kraftsystemet, som Statnett opererer etter, heter det at flaskehalser skal håndteres ved bruk av elspotområder (markedsområder). Inndeling i områder skal bidra til å redusere faren for lokalt eller regionalt kraftunderskudd, ettersom kraftprodusenter i områder med energiknapphet normalt vil sette en høyere pris på sine vannressurser enn produsenter i områder med bedre energibalanse. Høyere pris indikerer at produsentene ønsker å spare vannet til en senere anledning, ut fra en forventning om bedre priser i fremtiden. Dette vil igjen føre til en lavere kraftproduksjon i områder med energiknapphet; ressursene spares til det er mest bruk for dem. I områder med positiv energibalanse vil det produseres mer enn forbruket innen eget område. Her vil prissignalet være motsatt; ressursene er billige og vil ikke ha større verdi i fremtiden.
Resultatet av markedsklareringen i denne situasjonen vil være høy produksjon til lav pris i overskuddsområdet, og lav produksjon til høy pris i underskuddsområdet. Den resulterende kraftflyten blir fra lavprisområdet til området med høyere pris, og altså fra overskuddsområdet til området med dårligst energibalanse.
LVK har bedt myndighetene om å prioritere arbeidet med å få fjernet flaskehalsene. De innenlandske flaskehalsene bør prioriteres først.
Prisområder (elpsotområder)
Elspotområdene er markedsområder for anmeldinger av kjøp og salg av kraft på børsen. Dette vil si at anmeldinger om kjøp og salg av kraft skal gjøres spesifikt for hvert elspotområde for hver time det kommende døgnet. Prisen blir altså ikke regulert av myndighetene, men er et resultat av den etterspørsel og det tilbud på kraft for dette markedsområdet som blir meldt inn til kraftbørsen.
De fem norske elspotområdene er delt inn slik:
Sørvest-Norge (NO2), med disse grensene
300 kV-lednignen Nesflaten-Sauda
300 kV-ledningen Hylen-Sauda
420 kV-lednignen Rød-Hasle
420 kV-lednignen Rjukan-Sylling
300 kV-lednignen Vemork-Flesaker
300 kV-lednignen Tokke-Flesaker
300 kV-lednignen Hof-Flesaker
132 kV-ledningen Grønnvollfoss-Skollenborg
132 kV-ledningen Hof-Skollenborg
22 kV-ledningen Stanavegen-Fresvik
Sørøst -Norge (NO1), med disse grensene:
420 kV-lednignen Rød-Hasle
420 kV-lednignen Rjukan-Sylling
300 kV-lednignen Vemork-Flesaker
300 kV-lednignen Tokke-Flesaker
300 kV-lednignen Hof-Flesaker
300 kV-lednignen Grønnvollfoss-Skollenborg
300 kV-lednignen Hof-Skollenborg
300 kV-lednignen Fardal-Aurland
300 kV-lednignen Vågåmo-Øvre Vinstra
300 kV-lednignen Klyve-Sima
132 kV samleskinne Litjfossen
Vest-Norge (NO5), med disse grensene:
132 kV samleskinne Åskåra
300 kV-lednignen Fardal-Aurland
300 kV-lednignen Sauda-Nesflaten
300 kV-lednignen Sauda-Hylen
66 kV-ledningen Klyve-Sima
22 kV-ledningen Fresvik-Stanavegen
Midt-Norge (NO3), med disse grensene (uendret):
300 kV-ledningen Vågåmo-Øvre Vinstra
132 kV samelskinne Litjfossen
132 kV samelskinne Åskåra
300 kV-lednignen Verdal-Tunnsjødal
300 kV-ledningen Namsos-Tunnsjødal
Nord-Norge (NO4) (uendret):
Norge nord for NO3
Se nærmere om de ulike prisområdene på Kommunekrafts hjemmesider.