Grunnrenteskatt ble innført i 1997 og er en særskatt som i sin helhet går til staten av en særlig definert avkastning i kraftforetakene utover det alminnelige overskuddet. Grunnrenteskatten er hjemlet i skatteloven § 18-3. Satsen var i 1999 på 27 %, men er i de senere år økt. I 2020 var satsen 37 %.

Kommunene er ikke mottaker av grunnrenteskatten, men utformingen og størrelsen på grunnrenteskatten påvirker kommunenes inntekter fra eiendomsskatt, fordi grunnrenteskatten kommer til fradrag i eiendomsskattegrunnlaget. Høyere grunnrenteskatt gir med andre ord lavere inntekter til kommunene fra eiendomsskatten

Begrunnelse

Vannkraftproduksjon gjør bruk av en naturressurs som produksjonsfaktor i tillegg til arbeid og kapital. Naturen som produksjonsfaktor gir grunnlag for en avkastning som kalles grunnrente. Det samme skatteprinsippet ligger til grunn for skattlegging av petroleumsvirksomheter, gjennom særskatten, jf. petroleumsskatteloven § 5.

Churchill har gitt følgende beskrivelse av grunnrenten og hvorfor den bør tilfalle fellesskapet:

«Roads are made, streets are made, services are improved, electric lights turns night into day, water is brought from reservoirs a hundred miles off in the mountains, and all the while the landlord sits still. Everyone of those improvements is effected by the labour and the cost of other people and the taxpayers. To not one of these improvements does the land monopolist, as land monopolist, contribute, and by every one of them the value of his land is enhanced.”

Prinsipielt bør hele grunnrenten tilfalle samfunnet, fordi den gjenspeiler verdier av fellesskapets naturressurser. Fordi det er problematisk å utforme helt perfekte grunnrenteskatter, og fordi grunnrenten også kan dras inn på andre måter, eksempelvis gjennom hjemfall og konsesjonsvilkår, benyttes det gjerne en lavere sats enn 100 %.

Om den nærmere utformingen av grunnrenteskatten for vannkraft, vises til skatteloven § 18-3.

I 2015 vedtok Stortinget å øke den nedre grensen for grunnrenteskatt fra 5,5 MVA til 10 MVA. Formålet var å skjerme småkraftverk for grunnrenteskatt. Endringen medførte at om lag 60 kraftverk ble fritatt for grunnrenteskatt.

Fra bansjehold er det reist flere innvendinger mot utformingen av grunnrenteskatten og også på de senere års økning i satsen.