Ved skattereformen av 1997 ble det innført nye skatteregler for kraftforetak, der det bl.a. ble bestemt at alle kraftselskap skal ilignes inntektsskatt av årets overskudd (overskuddsskatt). Regelverket skulle gjøre kraftselskapenes skattebetaling mer tilpasset lønnsomhet og skatteevne.
Skattereformen medførte at det ble vedtatt avskrivingsregler om den forventede økonomiske levetiden for driftsmidler, der særskilte driftsmidler i kraftproduksjon avskrives lineært over 40 til 67 år, jf. skatteloven § 18-6 første ledd (utenom de særskilte driftsmidlene, avskrives driftsmidler etter vanlige regler, dvs. saldometoden). Fallrettigheter avskrives imidlertid ikke, med mindre det foreligger et åpenbart verdifall, jf. skatteloven § 6-10 tredje ledd (for eksempel der rettigheten er tidsbegrenset eller der kraftanlegget er undergitt hjemfallsrett).
Del av det statlige overføringssystemet
Siden 2005 har en viss andel av denne skatten tilfalt kommunene, men det opphørte fra skatteåret 2009. Begrunnelsen var at selskapsskatten varierte mye fra år til år, og at kommunene dermed fikk en ustabil økonomi. Regjeringen ønsket at kommunens inntekter fra alminnelig inntekt og formue (personskatten) skulle økes tilsvarende i stedet.
LVK var en pådriver for den kommunale selskapsskatten da den ble gjeninnført i 2005 og mener fortsatt at den kommunale selskapsskatten bør beholdes fordi den gir kommunene initiativ til å tilrettelegge for lokalt næringsliv. Selskapsskatten har imidlertid vært utformet på en slik måte at det ikke har ført til økte inntekter for kommunene, men i stedet blitt en del av det statlige overføringssystemet.
Det er LVKs syn at den kommunale selskapsskatten bør utformes slik at den gir økte kommunale inntekter og gjenspeiler verdiskapningen som skjer i den enkelte kommune.