Forbruksavgift
Forbruket av elektrisitet er pålagt en forbruksavgift, også kalt elavgift, som ble innført i 1951 og betales til statskassen i henhold til lov av 19. mai 1933 på alt forbruk av elektrisk energi. Avgiften kreves inn gjennom nettleien. I 2020 var den 16,13 øre/kWh.
Det er redusert avgift for elektrisk kraft som leveres til bl.a. industri- og bergverksproduksjon, produksjon av fjernvarme, næringsvirksomhet i deler av Troms og Finnmark, datasentre med uttak over 0,5 MW, skip i næring og til produksjon eller omforming av energiprodukt. Den reduserte avgiften var 0,505 øre/kWh i 2020.
Forbruksavgiften oppkreves ikke for husholdninger og offentlig forvaltning i deler av Troms og Finnmark. Det er også fritak for avgift på elektrisk kraft for bl.a. visse kraftintensive prosesser.
Energifondet
Statsforetaket Enovas aktiviteter finansieres gjennom et energifond. Fondet får inntekter fra et påslag på nettariffen. Enova skal ta initiativ til å fremme mer effektiv energibruk, produksjon av ny fornybar energi og miljøvennlig bruk av naturgass.
Merverdiavgift
Som for andre momspliktige varer og tjenester er det 25 prosent merverdiavgift på elektrisk kraft. Husholdningskunder i Nordland, Troms og Finnmark er imidlertid unntatt fra merverdiavgift på kraft. I NOU 2019:11 “Enklere merverdiavgift med én sats” ble det foreslått at momsfritaket oppheves for disse fylkene.
Kraftskatt
På tilsvarende måte som i andre næringer, ilignes alle kraftselskaper inntektsskatt til staten. I 2020 var satsen på 22 prosent.
For vannkraftprodusenter beregnes i tillegg en lønnsomhetsuavhengig naturressursskatt på 1,3 øre/kWh til kommunen og fylkeskommunen. Av dette går 1,1 øre til kommunene og 0,2 øre til fylkeskommunene. På denne måten sikres kommunene og fylkeskommunene en nedre grense for skatteinntektene. Beregningsgrunnlaget for naturressursskatten fastsettes for hvert kraftanlegg, og er gjennomsnittet av kraftanleggets samlede produksjon av elektrisk kraft i inntektsåret og de seks foregående år, jf. skatteloven § 18-2. Naturressursskatten innebærer i utgangspunktet ingen ekstrabelastning for selskapene, ved at den kan trekkes fra krone for krone i utlignet fellesskatt til staten og ved at eventuell differanse kan fremføres med rente. I 2020 utgjorde naturressursskatten over 1,6 milliarder kroner.
Vannkraftprodusenter betaler også grunnrenteskatt av inntekt som er høyere enn en beregnet friinntekt. I 2020 utgjorde grunnrenteskattesatsen 37 prosent. Friinntekten har som formål å skjerme alternativavkastningen. Sammen med øvrige skatter bidrar grunnrenteskatten til at en stor del av eventuell grunnrente blir trukket inn som offentlige inntekter. I 2017 utgjorde grunnrenteskatt om lag 6,3 mrd. kroner.
Kommunen kan skrive ut eiendomsskatt på vannkraftanlegg. Taksten for beregningen av eiendomsskatten er i hovedsak lønnsomhetsbasert og skal reflektere markedsverdien på eiendommen. Det kan også skrives ut eiendomsskatt på nettanlegg. Se egne sider om eiendomsskatt .
Konsesjonsavgifter
Konsesjonsavgifter er kompensasjon for påførte skader i distriktene hvor den utnyttede vannressursen befinner seg. De er også et virkemiddel for å la distriktene ta del i det økonomiske utbyttet ved en vannkraftutbygging. Innenfor maksimums- og minimumssatser fastsettes avgiftssatsen etter skjønn, hvor blant annet graden av miljøinngrep og utbyggingens lønnsomhet tillegges vekt. Konsesjonsavgiften indeksjusteres av konsesjonsmyndigheten (NVE) hvert 5. år. Konsesjonsavgifter innbrakte om lag 640 millioner kroner til kommunene 2018. Se også NVEs faktaark og veileder om konsesjonsavgift.