De to standardavtalene, henholdsvis “Bondekraft-avtalen” og “Utleieavtalen”, er en videreutvikling og forenkling av de tidligere “Lillekraft-avtalene”. Den mest synlige forskjellen er at antall avtaler er redusert fra elleve til to avtaler. Reduksjonen skyldes både at det er gjort forenklinger og sammenslåinger. I tillegg er en del av avtalene som var del av “Lillekraft-komplekset”, ikke tatt med i de nye standardavtalene. Revisjonen skyldtes at man så behovet for å ha et enklere avtalesett, og fordi det har vært en rask utvikling i småkraftnæringen som har ført til at avtalene trengte aujourføring.
Det går et hovedskille mellom de tilfeller Grunneiere/Falleiere går sammen om å bygge Kraftverket, og de tilfeller der Grunneiere/Falleiere ønsker å innta en mer passiv rolle. “Bondekraft-avtalen” regulerer det tilfellet Grunneiere/Falleiere ønsker å bygge ut små kraftverk i egen regi, mens “Utleieavtalen” dekker situasjonen der Grunneiere/Falleiere ønsker å innta en mer passiv rolle ved å leie ut fallrettighetene til et samarbeidsselskap, enten i form av ren utleie, eller i kombinasjon med delt eierskap i Kraftverket.
Avtalene har en rekke identiske bestemmelser og de er bygd opp på samme måte, slik at de skal være enkle å bruke.
LVKs sekretariat har utarbeidet en veileder til standardavtalene i samarbeid med Bondelaget. Veilederen forklarer hvordan avtalene skal brukes og hvordan de kan justeres.
Nedenfor følger linker til standardavtalene for småkraft: