Den 7. september 2009 signerte daværende olje- og energiminister Terje Riis-Johansen og Sveriges næringsminister Maud Olofsson en overenskomst om prinsippene for et fremtidig el-sertifikatmarked. Den 29. juni 2011 inngikk Norge og Sverige en avtale om et felles marked for elsertifikater, og deretter trådte lov om elsertifikater av 24. juni 2011 nr. 39 i kraft i Norge den 1. januar 2012.
En markedsbasert støtteordning
Elsertifikater for fornybar energi – også kalt grønne sertifikater – er en markedsbasert ordning der energiprodusentene mottar støtte etter hvor mye ny fornybar energi som produseres. Ordningen skiller seg fra tidligere støtteordninger, som i hovedsak har vært støtte til investeringer eller andre subsidieordninger.
Teknologinøytralitet
Sertifikatordningen omfatter alle former for fornybar energi, slik at ordningen i utgangspunktet er teknologinøytral. Dette innebærer at alle vannkraftprosjekter er omfattet. Ettersom ordningen ikke forfordeler noen bestemt teknologi, har man gått ut fra at de mest lønnsomme prosjektene vil bli realisert først.
Opprettelsen av elsertifikatmarkedet i 2011 innebar også en vesentlig endring for utviklingen av vindkraft i Norge, ettersom Enovas vindkraftprogram ble avsluttet. Programmet hadde i årene 2008 til 2010 gitt 2,6 milliarder i støtte til 19 små og store prosjekter med en samlet forventet produksjon på ca. 2,1 TWh. Etter 2011 finnes det ikke lengre et eget mål og virkemiddel rettet mot utvikling av vindkraft i Norge.
Hvordan ordningen fungerer
Elsertifikatene fungerer slik at de som etablerer ny produksjon av fornybar energi, får tildelt et visst antall sertifikater i henhold til faktisk produksjon. Samtidig pålegges selskapene som selger strøm til sluttbrukerne å kjøpe et antall sertifikater i henhold til hvor mye strøm som omsettes. Denne kostnaden kan strømleverandørene overføre til kundene gjennom et påslag i strømprisen. Det er m.a.o. forbrukerne av elektrisitet som finansierer sertifikatordningen.
Elsertifikatordningen gjør det mulig for myndighetene til å bestemme hvor stor produksjonen av ny fornybar energi skal være, fordi den samlede kjøpeplikt for sertifikater bestemmes politisk. Prisen på sertifikater vil således tilpasse seg slik at ønsket kraftproduksjon faktisk etableres. Ordningen vil føre til at prosjekter som ellers ikke ville være lønnsomme, kan gjennomføres. Produsentene vil få sertifikater over flere år – tilsvarende produksjonen de ulike år.
Prisen på et elsertifikat lå på rundt 150-170 NOK/MWh i 2012. Analyser tilsier at prisene vil stige i årene fremover, og om noen år vil ligge opp mot 350-400 NOK (kilde: Thema Consulting Group). Ordningen med elsertifikater vil bestå til 2035.
Hvilke vannkraftverk kan få elsertifikater?
Elsertifikatloven § 6 oppstiller tre kumulative vilkår for at innehaveren av et produksjonsanlegg har rett til elsertifikater. Anlegget må produsere elektrisk energi fra fornybare energikilder etter § 7, det må være godkjent etter § 8 og kravene i § 9 til måling og rapportering må være oppfylt.
For å hindre stans i investeringer i fornybar energiproduksjon la energiminister Terje Riis-Johansen 26. november 2009 frem en overgangsordning for fornybar elproduksjon fram mot innføring av elsertifikater i 2012. Overgangsordningen omfattet alle kraftverk med byggestart etter 7.september 2009 (og driftsstart før 31. desember 2020). I tillegg skulle minikraftverk bygget etter 01.01.2004 med installert effekt mindre enn 1 MW også omfattes. Disse anleggene fikk således rett til å delta i det felles elsertifikatmarkedet. Antall år anleggene har vært i drift fram til oppstart av sertifikatordningen skal trekkes fra perioden man har rett på sertifikater. Sertifikater gis i utgangspunktet for 15 år.
Datoen overgangsordningen gjelder fra er satt til dagen da den svensk-norske overenskomsten om grønne sertifikater ble kunngjort. For enkeltprosjekter har denne datoen vært uheldig. Eiere av småkraftverk som ble bygget i perioden 1. januar 2004 til 7. september 2009, men som ikke ble en del av ordningen, har bedt om enten å inkluderes i overgangsordningen eller at det opprettes en egen kompensasjonsordning.
Departementet har ved høring 3. desember 2014 foreslått å utvide overgangsordningen for å inkludere vannkraftverk med en installert effekt under 10 med byggestart etter 1. januar 2004, slik at også disse småkraftverkene skal ha rett til elsertifikater. Høringsfristen gikk ut 19. januar 2015, og saken er til behandling. Det er ventet at forslaget vil bli vedtatt.
Forslaget om utvidelse av overgangsordningen er en del av gjennomføringen av kontrollstasjonen, som Norge og Sverige hadde avtalt at skulle skje innen utgangen av 2015. NVEs kontrollstasjonsrapport ligger her.