Overskuddsskatt/inntektsskatt
Overskuddsskatt/inntektsskatt på småkraftverk følger de alminnelige reglene i skatteloven av 26. mars 1999 nr 14. Overskuddskatten/inntektsskatten går til staten og ikke til de berørte kommuner. Det er ligningsmyndighetene som har ansvaret for ligningen.
Utgifter til å utarbeide en konsesjonssøknad kan bli betydelig og vil kunne påvirke skatten. Det er følgelig viktig at man behandler disse utgiftene korrekt i skatte- og avgiftssammenheng. I en utredning som er gjort for småkraftforeningen konkluderes det med at:
Kostnader til konsesjonssøknad mv normalt kunne aktiveres som kostpris på konsesjonen når denne eventuelt meddeles. Ved overføring av et kraftverkprosjekt, inkludert konsesjon etter vassdragslovgivningen fra grunneier til et aksjeselskap som fallene leies ut til, vil prosjektet antagelig kunne verdsettes til skattemessig kostpris, eventuelt med tillegg av en margin (dvs. at det blir ingen eller lite betalbar skatt ved overføringen) forutsatt at aksjelovens regler om behandling av avtaler som inngås ved stiftelsen av et aksjeselskap/med aksjonærer (aksjeloven §§ 2-4, 2-6 og 3-8) følges. Aksjeselskapet vil kunne avskrive kostnader til konsesjon mv lineært over leieperiodens løpetid (forutsett at aksjeselskapet ikke får noe vederlag tilbake ved leieperiodens utløp). Det bør gis fulle og korrekte opplysninger om ovennevnte forhold i grunneiers og aksjeselskapets selvangivelser. En privat grunneier vil ikke drive merverdiavgiftspliktig virksomhet og merverdiavgift som påløper i forbindelse med konsesjonssøknaden vil således utgjøre en endelig kostnad hos grunneier. Dersom prosjektet senere overføres til et aksjeselskap, vil dette selskapet i sitt mva-regnskap ikke kunne inkludere merverdiavgift som er betalt av grunneier.
Naturressursskatt
For kraftverk med en samlet påstemplet merkeytelse over 5 500 kVA skal det svares naturressursskatt til kommunen som er berørt av utbyggingen. De fleste småkraftverk antas å ligge under grensen på 5 500 kVA og skal således ikke svare naturresssursskatt. For kraftverk som ligger over grensen kan eier av kraftverket kreve naturressursskatten fratrukket i utlignet fellesskatt til staten evt i utlignet skatt til staten av alminnelig inntekt, jf. skl § 18-2 (4). En eventuell differanse kan fremføres til fradrag i senere år. Dette sammenholdt med at naturressursskatten innfases over 7 år, innebærer at naturressursskatten i realiteten ikke vil innebære noen skattebelastning for eiere av slike kraftverk.
Eiendomsskatt på småkraftverk
Småkraftverk faller inn under eiendomsskatteloven § 3, jf. § 4, alternativet “verk og bruk”. Loven oppstiller ingen nedre grense for skatteplikten, slik tilfellet er for naturressursskatten og grunnrenteskatten. Et eventuelt fritak for skatteplikt, må i tilfelle begrunnes med at småkraftverkets produksjon er så beskjeden at småkraftverket ikke kan anses som å falle inn under begrepet “verk og bruk”. Det skal svært mye til.
Eiendomsskatten er en objektskatt. Det innebærer at det ikke er noe vilkår for eiendomsskatteplikten at småkraftverket går med overskudd, eksempelvis pga. driftsmessige problemer.
Fastsettelse av eiendomsskattegrunnlaget
Verdsettelsen av småkraftverk skjer etter reglene i skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14 § 18-5.
Dersom det er tale om småkraftverk med generatorer med merkeytelse over 10.000 kVA, er det de vanlige takseringsreglene i § 18-5 (1) til (4) som kommer til anvendelse. For småkraftverk under denne grensen, har lovgiver gitt forenklede verdsettelsesregler. Dette følger av § 18-5 (5), som har følgende ordlyd:
(5) Formue i kraftanlegg med generatorer som i inntektsåret har en samlet påstemplet merkeytelse under 10.000 kVA, settes til skattemessig verdi pr. 1. januar i ligningsåret.
En nærmere orientering om eiendomsskatt på småkraftverk finner du under Eiendomsskatt i artikkelen “Taksering av småkraftverk“.