I utgangspunktet har partene avtalefrihet og kan fastsette den prisen de ønsker. I praksis benyttes ett av to prisregimer, avhengig av om konsesjonene er gitt før eller etter 10. april 1959. LVK arbeider for at de to prisregimene skal slås sammen.
For konsesjoner gitt før 10. april 1959 fastsetter partene selv prisen, basert på en selvkostberegning ved det aktuelle kraftverket (individuell selvkost).
For konsesjoner gitt etter 10. april 1959 gjelder en pris fastsatt av departementet som er basert på gjennomsnittlig selvkost for et representativt antall vannkraftverk i hele landet (“OED-pris”).
Departementets hovedretningslinjer for beregning av konsesjonskraftpris ble innført i 1983 og har siden blitt justert flere ganger. Modellen for beregning av gjennomsnittlig selvkost fremkommer i hovedsak av modellen «mini-vannkraft Norge» som er presentert i VK-nokat 66/91 (NVE).
Det har vært – og er – flere problemstillinger knyttet til konsesjonskraftprisen. Enkelte av disse vil presenteres i det følgende.
Skal overskuddsbaserte skatter medtas som en del av kraftverkets selvkost?
I 2008 vant LVK en prinsipiell sak i Høyesterett om overskuddsskattene kunne tas med som en del av selvkost (Rt. 2008 side 524). Høyesterett kom til at overskuddsskattene ikke kunne anses som en del av verkets produksjonskostnader.
Saken antas å ville få betydning også i saker hvor det er inngått avtaler om individuell selvkost for andelskraft, erstatningskraft mv., jf. at det er forskjellige regler for fastsettelse av prisen på konsesjonskraft avhengig av om konsesjonene er gitt før eller etter 10. april 1959.
Skal det tas hensyn til økt tilsig?
Ved fastsettelse av konsesjonskraftprisen deles anleggs- og driftskostnadene på årsproduksjonen. Produksjonen beregnes ut fra installert effekt, slukeevne og tilsig. Tilsiget måles per tidsenhet, og må derfor angis med en tidsreferanse. Tidsreferansen for konsesjonskraftprisen var opprinnelig 1931-1960, men har de senere år basert seg på perioden 1970-1999. Tilsiget har imidlertid økt betydelig de siste ti-års periodene, og klimaforskere holder det for sannsynlig at Norge vil få et våtere klima. LVK har derfor arbeidet for at det må tas bedre hensyn til det reelle tilsiget ved beregning av konsesjonskraftprisen.