Art 61, annet ledd
Det finnes unntak fra statsstøttereglene i art 61 annet og tredje ledd. Unntakene i annet ledd kan man imidlertid stort sett se bort i fra fordi de gjelder helt spesielle situasjoner som for eksempel sammenslåingen av Tyskland, naturkatastrofer, finanskrisen og eksepsjonelle hendelser.
Art 61, tredje ledd
I art 61, tredje ledd er det derimot laget unntak som gjelder aktiviteter EØS-avtalen tillater at det gis støtte til under visse forutsetninger. Det er for eksempel miljøstøtte, støtte til kvinnelige gründere, støtte til næringsliv i områder med lav sysselsetting, støtte til små- og mellomstore bedrifter mv. I hvilke grad man kan gi støtte til denne typen aktiviteter og hvordan, følger av ESAs retningslinjer og de såkalte gruppeunntakene.
Bagatellmessig støtte
Det offentlige har også adgang til å gi såkalt bagatellmessig støtte. Slik støtte faller utenfor forbudet i art 61.
Det er seks vilkår som må være oppfylt for at det vil være tale om ulovlig statsstøtte i henhold til EØS-avtalen. Et av disse vilkårene er at støtteordningen er egnet til å påvirke samhandelen mellom EØS-landene. Reglene om bagatellmessig støtte fremgår av en egen forordning – Kommisjonsforordning (EF) nr. 1998/2006 om anvendelse av EF-traktatens artikkel 87 og 88 (tilsvarende EØS-avtalen art 61 og 62) på de minimis-støtte – som sier at støttebeløp som er så små at de automatisk antas ikke å være egnet til å påvirke samhandelen mellom EU-land, faller utenfor Art 61. Det er imidlertid forutsatt at støtten skjer i henhold til nærmere bestemte prosedyrer. Forordningen gjelder også innen EØS, og er tatt inn i en norsk forskrift.
Forordningen tillater at det kan gis støtte på inntil 200 000 Euro over en treårsperiode. Prosedyrereglene for bagatellmessig støtte må følges og støtten må være forutberegnelig. Normalt vil det være problematisk å gi bagatellmessig støtte i form av billig kraft fordi det er vanskelig å forutberegne størrelsen på slik støtte.