LVK har mottatt foreløpige tall fra skatteetaten som viser at det samlede eiendomsskattegrunnlaget (ESG) for store vannkraftanlegg (>10 000 kVA) for skatteåret 2025 er ca. kr 326,5 milliarder. Dette innebærer en reduksjon på ca. kr 15,6 milliarder fra 2024, som utgjør ca. kr 109 millioner i reduserte eiendomsskatteinntekter til kommunene fra 2024 til 2025 (ved sats 7 promille). Dette på tross av at formuesverdiene øker med i overkant av kr 100 milliarder fra 2024 til 2025. Skatteetaten opplyser at data fra tre selskaper mangler i de foreløpige tallene. Skattegrunnlaget vil variere for det enkelte kraftanlegg og kommune etter blant annet hvilket prisområde de ligger i, og vi vil trolig ikke motta oppdaterte tall før etter kommunenes budsjettvedtak.
Kraftanleggenes samlede formuesverdi for skatteåret 2025 er ifølge skatteetaten kr 908 milliarder. Det innebærer at det er mange kraftanlegg som har nådd maksimumsverdien. Uten maksimumsverdien ville det samlede eiendomsskattegrunnlaget vært om lag kr 581 milliarder høyere, og kommunenes eiendomsskatteinntekter ville økt med over kr 4 milliarder.
Eiendomsskattegrunnlaget beregnes på grunnlag av et rullerende femårssnitt av kraftanleggets inntekter og kostnader. Beregningen skjer med to års etterslep. For skatteåret 2025 inngår inntektsårene 2019-2023. Gjennomsnittlig systempris for disse årene er 62,9 øre/kWh. For 2024 inngikk inntektsårene 2018-2022, hvor gjennomsnittlig systempris var 58,5 øre/kWh. Den samlede produksjonen er i følge skatteetaten økt med 6 TWh fra 2022 til 2023. Det tilsier isolert sett at eiendomsskattegrunnlaget øker. Skatteetaten opplyser imidlertid at det er en økning i driftskostnader pr. produsert kWh. Dette bidrar til å trekke eiendomsskattegrunnlagene ned. Økt grunnrenteskatt vil ha samme effekt fordi selskapene kan trekke fra grunnrenteskatten i eiendomsskattegrunnlaget.
Spotprisene har vært svært ulike i de ulike prisområdene og det vil variere hvordan dette slår ut for kommunene. I NO 1 og NO 5 øker gjennomsnittlig områdepris fra ca 72 øre/kWh for perioden 2018-2022 til ca 78,9 øre/kWh for perioden 2019-2023. For NO 2 øker gjennomsnittsprisen fra 75,8 øre/kWh til 85,6 øre/kWh. Dette skulle isolert tilsi høyere eiendomsskattegrunnlag for kommunene i disse prisområdene, men som følge av at flere av kraftanleggene er i makstaket, jf. eiendomsskatteloven § 8B-1, vil ikke eiendomsskattegrunnlaget øke med mindre det også er en økning i produksjonen. For NO 3 øker gjennomsnittet kun fra 35 øre/kWh til 35,3 øre/kWh. I dette området er det mao. kun en liten økning på inntektssiden forutsatt samme kraftproduksjon. For NO 4 er det en reduksjon fra 30 øre/kWh til 28,4 øre/kWh, som isolert sett tilsier en liten nedgang i eiendomsskattegrunnlagene.
Driftskostnader og fremtidige utskiftningskostnader vil variere og påvirke beregningen av eiendomsskattegrunnlaget for det enkelte kraftanlegg.
Skatteetaten har opplyst at eiendomsskattegrunnlagene vil bli distribuert til kommunene først 9. desember 2024.
LVK har gjentatte ganger tatt opp med skatteetaten at det er svært uheldig for kommunenes budsjettarbeid at eiendomsskattegrunnlagene formidles så sent. Før overgangen til elektroniske lister i 2019, ble listene normalt sendt ut i oktober. Flere kommuner har også avdekket feil og mangler i listene fra skatteetaten de senere årene. LVK anbefaler derfor medlemskommunene å kontrollere listene, herunder kontrollere at alle kraftanlegg er oppført. Kommuner som oppdager feil eller mangler anbefales å ta dette opp med skatteetaten.
Kommuner som ønsker bistand til å kontrollere grunnlagene, kan ta kontakt med sekretariatet.