Europakommisjonen kom 19. desember med et utkast til veileder om taksonomien.
For norsk vannkraftproduksjon er det særlig punktene 56-58 som er relevante. Her uttaler Europakommisjonen at for de ca. 1500 vannforekomstene med unntak (dvs. de med mindre strenge miljømål) skal kunne sies å oppfylle kravene i taksonomien, må man strekke seg etter å nå det laveste standard miljømålet «godt økologisk potensial». Det innebærer at alle tekniske og økologiske relevante tiltakene må anvendes og vannkraftverket må underlegges en tillatelse der det blir overvåket og kontrollert at vannforekomsten overholder de økologisk relevante tiltakene. I slike tilfeller kan vannforekomsten likevel anses som å oppfylle kravene i taksonomien.
Hva som ligger i «alle tekniske» og «økologisk relevante tiltak» er ikke forklart, heller ikke hvorvidt norske myndigheter kan overvåke og kontrollere dette i tilstrekkelig grad.
Europakommisjonen tar forbehold om at svarene ikke er ment å gi rettigheter eller forpliktelser utover det som følger av regelverket.
Hva betyr dette for norsk vannkraft?
Selv om kommisjonen tar forbehold, er det grunn til å tro at dette vil bli praksis fremover.
Vannforskriften er som kjent gjennomføringen av EUs vanndirektiv i norsk regelverk, hvor hovedformålet er å sikre beskyttelse og bærekraftig bruk av vannmiljøet. Om nødvendig skal det iverksette forebyggende eller forbedrende miljøtiltak for å sikre miljøtilstanden i ferskvann, grunnvann og kystvann. Miljømålene skal være konkrete og målbare, og det skal kun unntaksvis gis unntak fra miljømålene.
Til tross for dette har norske myndigheter en omfattende bruk av unntaksbestemmelsene i vanndirektivet. For perioden 2016-2019 har norske myndigheter meldt inn unntak for ca. 1500 vannforekomster, i tillegg til å utsette tidsfrister. Norge bruker unntak i langt større grad enn øvrige europeiske land med vannkraftproduksjon, også når dette justeres forholdsmessig.
LVK har tatt opp dette forholdet tidligere, se sak. EØS-avtalens overvåkningsorgan, ESA, har stilt spørsmål ved bruken av unntak, senest i brev datert 6. mai 2022 der det stilles detaljerte spørsmål om bruken av unntak.
Ettersom Norge har brukt unntaksbestemmelsene i vanndirektivet i større grad enn andre europeiske land, vil enkelte bestemmelser i taksonomiforordningen treffe norske vannforekomster i større grad enn andre land med vannkraftproduksjon.
Hva er EUs taksonomiordning?
Taksonomien er EUs rammeverk for bærekraftig finans, er en form for «svanemerking» som skal tiltrekke seg grønne investeringer og lån. Taksonomien er et rapporteringsverktøy, og konsekvensen av at en virksomhet ikke anses å oppfylle de strenge kravene i taksonomien er ikke at virksomheten blir ulovlig, men at det kan bli vanskeligere å tiltrekke seg gunstige lån.
Det er typisk for EU at man knytter regelverk sammen på denne måten. For at man skal kunne sies å oppfylle et regelverk, må man overholde et annet. For norske myndigheter skaper det problemer at man i stor grad har lent seg på unntak når det gjelder vanndirektivet, mens man gjerne ønsker at norske virksomheter skal komme inn under taksonomien.
Bransjens syn på EUs taksonomiordning
Vannkraftprodusentene, ledet an av Energi Norge, har ment at bestemmelsene må tolkes slik at den sikrer at vannkraften anses som bærekraftig etter taksonomien, uavhengig av tilstanden i vannforekomsten. Hovedargumentasjonen synes å være at det er «urettferdig» at vindkraft på land regnes som bærekraftig etter taksonomien, mens vannkraften ikke automatisk regnes som det.
Saken gjelder vannforekomster med unntak
Det er i realiteten de 1500 vannforekomstene det er gitt unntak for det nå strides om, skal disse vannforekomstene anses som å oppfylle taksonomiforordningens strenge krav eller ikke?
Slik LVK forstår Energi Norge, mener kraftbransjen at en vannforekomst vil oppfylle kravene i taksonomien også der det er unntak fra de standard miljømålene.
Gjennom taksonomiforordningen er vanndirektivets krav til tilstanden i en vannforekomst direkte koblet til om vannkraftprodusent kan betegne seg selv som bærekraftig, se taksonomiforordningens artikkel 17. Taksonomien stiller krav til at vannforekomsten oppnår standard miljømål etter vannforskriften, dvs god økologisk tilstand, eller godt økologisk potensial for sterkt modifiserte vannforekomster.
Videre oppfølging fra LVK
ESA har på eget initiativ tatt opp myndighetenes bruk av unntak fra vanndirektivet. LVK vil påse at svarene som gis fra myndigheten og bransjen er korrekt fremstilling av taksonomien og hvordan den treffer norsk vannkraftproduksjon.