I stortingsmeldingen er det foreslått en rekke tiltak som gjelder forebygging av flom og skred. En del av tiltakene gjelder statens ansvar i forebyggingsarbeidet, men flere av tiltakene har også direkte og indirekte betydning for kommunenes ansvar for forebygging av naturskadehendelser som flom og skred.
Regjeringen foreslår blant annet at NVE skal prioritere større sikringsprosjekter. Som følge at dette mener regjeringen videre det er naturlig av kommunene skal ta ansvar for andre samfunnsøkonomisk lønnsomme tiltak for eksisteringen bosetting, så langt det ikke er urimelig kostnadskrevende. Regjeringen mener at de forebyggende tiltakene skal prioriteres utfra samfunnsøkonomisk lønnsomhet, og skal ha større nytte enn kostnader.
Regjeringen opprettholder kravet om lokal medfinansiering for NVEs ordninger for tilskudd og bistand til sikring av eksisterende boliger. I stortingsmeldingen er det likevel foreslått at det kommunale finansieringsandelen for sikring skal reduseres fra 20 til 10 prosent, med en øvre grense på 40 millioner kroner pr. tiltak. Samtidig er den nedre grensen for støtte fra NVE foreslått hevet til 1 million kroner for tiltak som får tilskudd fra NVE, og til 10 millioner kroner for tiltak i regi av NVE.
Regjeringen skriver i meldingen at mange kommuner sliter med å ta hensyn til klimaendringer og naturfarer i arealplanleggingen, og vil «tydeliggjøre og styrke dei eksisterande planverktøya» uten av det er klart hva som nærmere ligger i dette. Det pekes på at kommunene har ulik risiko knyttet til naturfarer og varierende kapasitet og kompetanse for å håndtere dette, og at det er ønskelig med mer samordnet statlig veiledning av kommunene. Dette skal blant annet skje gjennom etableringen av etatssamarbeidet «naturfareforum».
Regjeringen ønsker også å styrke kartleggingen og utvikle bedre kart, inkludert aktsomhetskart, for å redusere behovet for utredning og dokumentasjon ved planlegging av ny utbygging. Slik statlig kartlegging kan tenkes å legge sterkere nasjonale føringer og større bånd på kommunenes adgang til å styre den lokale arealplanleggingen.
Det samme gjelder tiltaket som går ut på at regjeringen vil styrke oppfølingen av kommunens risiko- og sårbarhetsanalyser, og styrke kravene til kunnskapsgrunnlaget for disse. Også forslaget om å innføre en forskrift til plan- og bygningsloven § 4-3 om ROS-analyse som skal vise hvilke hensyn som skal vektlegges ved utarbeiding av planer for utbygging, vil legge sterke føringer på kommunene.
Det foreslås også at viktig informasjon som fareutredninger og grunnundersøkelser skal samles og gjøre tilgjengelige for alle, og det er foreslått lovendringer for å innføre en pliktig innmeldingsordning.
Samtidig som regjeringen peker på av kompetansen i kommunene er varierende, legges stort ansvar for arbeidet med flom- og skredsikring på kommunene.
I arealplanleggingsarbeidet vil regjeringen som del av den pågående gjennomgangen av byggteknisk forskrift, vurdere å tillate at andre tiltak enn permanente fysiske sikringstiltak kan oppfylle trygghetskravene i forskriften. Det skal også vurderes om flere naturfarer enn i dag bør omfattes av forskriften.
NVEs varslingstjenester skal videreutvikles og gjøres mer risikobaserte.
Av betydning for utbygging av ny vannkraft, er forslaget om at det skal legges mer vekt på flomdemping i behandlingen av konsesjonssøknader om ny vannkraft og at man skal være restriktiv med å innføre magasinrestriksjoner i vilkårsrevisjoner der det svekker evnen til flomdemping. Også i vernede vassdrag vil regjeringen vurdere kraftutbygging der andre flomdempende tiltak ikke er tilstrekkelig, dersom det er vesentlig potensiale for flomdemping og verneverdiene ikke blir påvirket nevneverdig. Det fremheves at vassdragsregulering kan ha en betydelig flomdempende effekt. Samtidig vet vi at konkrete flomdempende tiltak i vassdrag ofte vil komme i konflikt med regulantens økonomiske interesser, og dermed ikke prioriteres.
Stortingsmeldingen finner du her.
Saken er nå til behandling i energi- og miljøkomiteen.