Nedenfor følger innlegg holdt av Stein Erik Stinessen, juridisk sekretær i LVK, under Kommunal- og forvaltningskomiteens høring av kommuneproposisjonen.
LVK er en interesseorganisasjon for 160 av våre 356 kommuner, de kommunene som har de største vannkraftanleggene innenfor sine grenser. Det er særlig kap 3 om inntektssystemet og kap 9 om kommunale inntekter som er vårt anliggende i dag.
Det er to målsettinger i Hurdalsplattformen jeg vil kommentere nærmere:
Regjeringen vil
«sørge for at det kommunale inntektssystemet sikrer et likeverdig tjenestetilbud i hele landet.» «(..)sikre at lokalsamfunn som stiller sine naturressurser til disposisjon for utbygging, får mer igjen for det og sikres en rettmessig del av verdiskapingen, herunder gjennom endret skattlegging av vindkraft.»
Verken naturressurser eller økonomisk vekst er jevnt fordelt over landet, og heller ikke befolkningen. Snarere tvert imot. Med Utsira (under 200) og Modalen (under 400) i den ene enden av skalaen og Oslo (700 000) i den andre enden av skalaen, og med halvparten av norske kommuner med mindre enn 5000 innbyggere – er det et spenningsforhold mellom de to målsettingene. Mine kommentarer gjelder noen av de omtalene av kommuneøkonomi og kraftinntekter som er gjort i kommuneproposisjonen, og som LVK mener er haltende.
- For det første:
Begrepet kraftkommune forbindes regelmessig med vertskommune, men brukes også om en eierkommune. Oslo kommune er etter Statkraft, den største eieren av vannkraftanlegg, og samlet eier kommunesektoren mer enn halvparten av all norsk vannkraft. I pkt 9.1 i proposisjonen er det opplyst at eierkommunene i 2021 mottok utbytteinntekter på 4,5 milliarder kroner. Det er like mye som samtlige 160 vertskommuner mottok i sum fra konsesjons- og skatteordninger. Men disse inntektene behandles annerledes i inntektssystemet enn vertskommunenes inntekter ved at de er holdt utenfor inntektsbegrepet. Ja, de synes knapt i oversikter over kommuners økonomi.
I samme kapitel står det også at vertskommunene mottar 1,4 milliarder kroner i naturressursskatt, men så heter det: «De fleste vertskommuner sitter igjen med rundt 5 prosent av naturressursskatten.» – 95% av naturressursskatten fordeles altså på hele kommunesektoren.
Vertskommunene finner denne forskjellsbehandlingen urimelig. - For det andre:
Solberg-regjeringen har i mandatet til Inntektssystemutvalget bedt om en vurdering av om alle kraftinntekter til vertskommuner skal tas inn i inntektsutjevningen. Med eksemplet fra naturressursskatten- vertskommunene sitter igjen med 5 % – har LVK allerede protestert mot dette i møter med utvalget.
Utvalget avgir sin innstilling 26.august, og saken har allerede stor oppmerksomhet i kommune-Norge.
Avhengig av utfallet vil komiteen høre mer fra LVK høsten -22.