Kommunestyret

Kommunestyret fatter de overordnede, generelle vedtakene om eiendomsskatt i en kommune.  Kommunestyrets viktigste oppgave er å fatte vedtak om at det skal skrives ut eiendomsskatt i forbindelse med budsjettbehandlingen høsten før skatteåret, jf. esktl. § 2. Det må gjøres hvert år. Hvis kommunestyret glemmer å fatte et slikt vedtak, vil hele utskrivingen av eiendomsskatten kunne bli ugyldig.

Kommunestyret må samtidig ta stilling til hvilket virkeområde  eiendomsskatten skal ha, jf. esktl. § 3, og hvilke skattesatser  og regelverk som skal benyttes ved utskrivingen, jf. § 10. I tillegg må kommunestyret bestemme om det skal være bunnfradrag for boliger eller differensierte satser  for eiendomsskatten, jf. §§ 11 og 12. Til slutt må kommunestyret ta stilling til om visse eiendommer eller områder  skal unntas fra eiendomsskatt i henhold til § 7.

I tillegg til de beslutningene som er nevnt ovenfor, bestemmer kommunestyret når det skal gjennomføres en ny alminnelig taksering eller en kontorjustering. Kommunestyret har også til oppgave å velge hva slags takstnemnder det skal være i kommunen og oppnevne medlemmer til disse. Dette gjelder ikke for kraftanlegg. Ligningsmyndighetene har ansvaret for takseringen av slike anlegg. Eiendomsskattegrunnlaget for kraftanlegg fastsettes hvert år.

Formannskapet

Formannskapets hovedoppgave er å ivareta kommunens interesser i enkeltsaker. Det vil si at formannskapet er kommunens partsrepresentant. Det innebærer for eksempel at formannskapet kan klage på takstnemndas vedtak på vegne av kommunen dersom det mener takstnemnda har satt taksten for høyt eller for lavt, jf. esktl. §8A-3 tredje ledd. Formannskapet kan også kreve særskilt omtaksering mellom to alminnelige takseringer dersom det er skjedd en vesentlig øking eller forringelse av en eiendoms verdi, jf. esktl. § 8A-3 femte ledd.

For kraftanlegg gjelder egne regler i esktl. § 8B-1, hvor taksten fastsettes av ligningsmyndighetene. Esktl. § 8A-3 gjelder følgelig ikke for kraftanlegg. For kraftlinjer og overføringsanlegg – som fortsatt skal takseres av takstnemnda – kommer esktl. § 8A-3 til anvendelse.

Medlemmer av formannskapet kan ikke sitte i takstnemndene, jf. esktl. § 21. Dette forbudet omfatter ikke varaer til formannskapet, jf. Finansdepartementets brev av 14. desember 2012.

Eiendomsskattekontoret

Eiendomsskattekontoret er en del av kommunens administrasjon og er gjerne tilknyttet økonomiavdelingen. Kontoret har to hovedfunksjoner. For det første foretar kontoret selve utregningen og utskrivingen av eiendomsskatten, jf. esktl. §§ 14 og 15. Det innebærer også å rette eventuelle feil ved utskrivingen, jf.  § 17. Denne funksjonen har eiendomsskattekontoret også for kraftanlegg.

For det andre er det vanlig at eiendomsskattekontoret bistår takstnemndene med praktiske og administrative oppgaver og hjelper til å forberede takstnemndenes arbeid. Dette gjelder ikke for kraftanlegg, hvor ansvaret for takseringen er lagt til ligningsmyndighetene. Det er også vanlig at eiendomsskattekontoret forbereder takstnemndas arbeid ved å lage lister over alle eiendommene i kommunen og innhente grunnlagsinformasjon om eiendommene både fra offentlige register og fra eierne. Representanter fra eiendomsskattekontoret deltar også ofte på takstnemndas møter for å kunne bistå med praktiske opplysninger mv. Representanten skal imidlertid ikke delta i selve takseringsarbeidet eller ha stemmerett ved nemndas avgjørelser.

Når det gjelder kraftanlegg, anbefaler LVK at eiendomsskattekontoret kontrollerer at alle kraftanleggene i kommunen er kommet med på listen fra ligningsmyndighetene. Det er også viktig at takstgrunnlaget for de ulike kraftanleggene kontrolleres med jevne mellomrom, særlig dersom det er endringer i grunnlaget som ikke umiddelbart kan forklares. Se egen artikkel om kommunens kontroll med taksering av kraftanlegg.

Takstnemnda

Takstnemnda, eventuelt sakkyndig nemnd, har til oppgave å taksere  alle skattepliktige eiendommer i kommunen med unntak av kraftanleggene.

I forbindelse med takseringen, skal takstnemnda ta stilling til hvilke eiendommer som er skattepliktige. Det vil si at takstnemnda skal ta stilling til om en eiendom for eksempel er et verk eller bruk og dermed skattepliktig, eller om eiendommen må fritas fordi den faller innenfor unntakene i § 5.

Når takstnemndene får bistand av sakkyndige taksatorer, må takstnemnda ta stilling til om taksatorens takstforslag skal legges til grunn eller om det må gjøres endringer. Taksatoren skal ikke fastsette taksten – bare komme med forslag til takst. Takstnemnda må følgelig begrunne taksten.

Klagenemnda

Klagenemnda behandler klager over takseringen og klager over utskrivningen, jf. esktl. § 20. Klagenemnda kan overprøve alle sider av takstnemndas og eiendomsskattekontorets vedtak. Klagenemnda skal velges av kommunestyret. Kommunestyret kan enten opprette en egen klagenemnd, eller legge oppgaven til en annen kommunal nemnd.

Ligningsmyndighetene

Taksering av kraftanlegg er lagt til ligningsmyndighetene. Det gjelder alle kraftverk uavhengig størrelse og om de er i drift. Sentralskattekontoret for storbedrifter (SFS) har ansvar for de store kraftanleggene, mens ansvaret for småkraftverkene er fordelt mellom det regionale ligningskontoret og SFS. Det vil si at kommunen mottar alle takstene for kraftanlegg fra ligningsmyndighetene. Kommunens oppgave er følgelig først og fremst å skrive ut skatten på disse, men LVK anbefaler at kommunen også sørger for å ha rutiner for kontroll av takstgrunnlaget den mottar.

Det er videre viktig at kommunen er klar over at kommunen selv har ansvar for å taksere alle kraftlinjer – også de som eies av kraftprodusenter.

For mer informasjon, vennligst kontakt sekretariatet.