Kraftproduksjon er for mange kommuner den største og viktigste økonomiske aktiviteten som drives innenfor kommunens grenser. Som for alle andre virksomheter har kommunen rett til å beskatte disse aktivitetene.
Den lokale beskatningsretten har lange tradisjoner i Norge, helt tilbake før skattelovene fra 1911. Da Stortinget diskuterte om staten skulle svare skatt for sine kraftanlegg, uttalte Stortingsrepresentant Castberg følgende under forhandlingene 17. januar 1921:
”Jeg forstaar det hele ikke, at naar man har et system med kommunebeskatning, at der da kan anføres nogen plausibel grund for at de værdier som ligger i kommunen, og som er forutsat at skulle tjene til at dække kommunens skattebehov, at de undrages, fordi en speciel person, i dette tilfælde staten, blir eier. Jeg kunde forstaa det, hvis vore kommuners økonomi var ordnet paa den maate, at de skulde bestride sine utgifter ved en kontingent eller ved hva staten tillot dem overhode at faa av statsindtægterne. Og der er jo Steder, hvor det system i nogen grad er gjennomført. Men det princip har vi jo ikke knesat her hos os”
Den kommunale beskatningsretten praktiseres i dag først og fremst gjennom eiendomsskatten, men også naturressursskatten bekrefter den kommunale beskatningsretten som et demokratisk prinsipp.
Her kan du lese mer om Kraftskattereformen av 1997 og kraftskatteutvalgets rapport NOU 2019:16