I revidert nasjonalbudsjett for 2022 (RNB 2022) under omtalesaker kap 9 varsler Støre-regjeringen endringer når det gjelder skatt på grunn under kraftlinjer. Her fremgår det blant annet følgende:
9.1 Eigedomsskatt på grunn under kraftnett
Det er ikkje regulert i eigedomsskattelova i kva grad grunnen under kraftlinjer skal inngå ved verdsetjing av nettanlegg, og heller ikkje kven som eventuelt er debitor for skatt på denne delen av verdet. Praksis synest no å vere å skrive ut eigedomsskatt til netteigaren, òg for den delen av anleggsverdien som fell på grunnen. I Borgarting Lagmannsrett sin dom LB-2020-166690 av 11. oktober 2021 har retten avsagt dom om eigedomsskatt på grunn under kraftnett. Retten har kome til at eigarane av grunnen er skattedebitor for den delen av verdien til nettanlegget som kan tilskrivast grunnen. Dette inneber at det skal skrivast ut eigedomsskatt på kvar enkelt grunneigar. Dommen vart anka til Høgsterett, men slapp ikkje inn til behandling, og er dermed rettskraftig. Resultatet inneber ei upraktisk løysing og vil føre til at svært mange kommunar må leggje om praksis for skattlegging av nettanlegg. Finansdepartementet vil så raskt som mogleg sende på høyring eit lovframlegg som vil bøte på dei uheldige sidene ved dommen frå Lagmannsretten. Framlegget vil innebere at grunneigaren ikkje vert debitor for skatt på nettanlegget. Dette vil samstundes bøte på dei administrative konsekvensane av dommen for kommunane» (understreket her)
LVK og kommunene er tilfreds med at Regjeringen varsler lovendring, som er i tråd med hva LVK har bedt om hele tiden. LVK fremmet krav om lovendring første gang i 2015, og har etter Høyesteretts beslutning i brev til finansdepartementet 1. april 2022 fremmet forslag om at det i eiendomsskatteloven § 8 A-2 annet ledd tas inn som en ny siste setning en presisering om at det er netteier som må betale skatt anlegget inklusiv grunn:
- «Verdet av vindkraftverk, kraftnettet og anlegg omfatta av særskattereglane for petroleum skal setjast til teknisk verde, eller avkastningsverde når det gir best uttrykk for verdet. Det er eigaren av anlegget som skal svara skatten på anlegget, inkludert tomt som høyrer til.» (ny setning er understreket)
LVKs nærmere begrunnelse for forslaget fremgår av brevet til departementet, som er vedlagt her.
I regjeringens redegjørelse i RNB står det at eiendomsskatteloven ikke regulerer «i kva grad grunnen under kraftlinjer skal inngå i verdsetjinga av nettanlegg» og videre «heller ikkje kven som eventuelt er debitor for skatt på denne delen av verdet». LVK er enig i det siste – at loven ikke klart løser spørsmålet om hvem som skal betale skatt på grunn. Lagmannsretten var i tvil om dette spørsmålet, og det er dette spørsmålet kommunene har bedt om at lovgiver presiserer.
Når det gjelder spørsmålet om grunn skal inngå i verdsettingen av kraftlinjene, er det kommunenes syn at lovens regulering er klar. Det fremgår eksplisitt av lovens § 4 at «tomt som høyrer til» skal inngå i taksten. Dette er også lagt til grunn av Borgarting lagmannsrett som uttaler i dommen:
- «Lagmannsretten finner det klart at det areal som fremføringsretten omfatter, må anses som nødvendig grunn til ledningsnettet. Selv om karakteren av den rettslige atkomsten til grunnen altså er ulik fra der Statnett hadde eid grunnen, er det i begge tilfeller nødvendig grunn for anlegget, jf. ordlyden i § 4 annet ledd. Eiendomsskatteobjektet er etter dette ledningsnettet sammen med den grunnen som omfattes av fremføringsretten. Det er altså tale om ett skatteobjekt.» (Understrekt her)
Kraftledninger båndlegger store arealer i kommunene. At grunn inngår som en del av eiendomsskattegrunnlaget har ligget fast i alle år. Kommunene og LVK har tillit til at lovendringen som regjeringen varsler, ikke vil innebære at grunn under kraftledningene i fremtiden skal være skattefri. Det vil gi grunnlag for stor lokal motstand om Statnett skal kunne båndlegge arealer – uten at lokalsamfunnene får noe igjen for dette. Det samsvarer også dårlig med hva som ellers gjelder for andre eiendomsskatteobjekter. Det er videre i strid med prinsippet om at bruk av natur skal ha en kostnad. Og til sist vil det være i strid med løftene i Hurdalsplattformen om at regjeringen skal
- «Sikre at lokalsamfunn som stiller sine naturressurser til disposisjon for utbygging, får mer igjen for det»
Regjeringen varsler en endring som skal «bøte på dei administrative konsekvensane av dommen for kommunane». Dersom det varslede forslaget innebærer at kommunene må trekke ut av takstene deler av skatten som skriver seg fra grunn, vil det medføre administrative kostnader for kommunene og skape grunnlag for nye tvister.