Regjeringen foreslår endringer i eiendomsskatt på grunn under linjer. Forslaget går i korthet ut på at det er netteier som skal svare skatt på grunn under linjen basert på en ny sjablong som skal reflektere erstatningen til grunneier, mens resten av kostnadene til grunnervervet skal avskrives lineært over anleggets levetid. Regjeringen foreslår at lovendringen gjøres gjeldende fra 1. januar 2023.
- Forslaget samsvarer ikke med gjeldende takstpraksis. Selv om forslaget om at det er netteier som skal svare skatt på grunn under kraftlinjen er i tråd med hva kommunene hele tiden har hevdet – er LVK svært kritisk til regjeringens forslag. Det er rett ut uforståelig at regjeringen ikke har hørt på kommunene i denne saken, sier leder i LVK Jon Rolf Næss.
Han for støtte av ordfører i Sauda Asbjørn Birkeland (SP).
- Forslaget om at det skal foretas en ny fordeling av grunnervervskostnader på hhv grunn og anlegg som skal avskrives, er unødvendig komplisert. Det betyr svært lite i kroner og øre og det er Statnett som skal betale både for anlegg og grunn. Pålegget om henføringen er i strid hva som følger av en etablert praksis, og ikke minst innebærer det at alle kommuner må foreta en omtaksering. Jeg trodde dette var i boks, at Regjeringen ville lytte til våre innspill, og er både overrasket og skuffet, sier Birkeland.
LVK og KS alternative forslag: viderefør gjeldende praksis
LVK og KS fremmet i sitt høringssvar 27. juli 2022 et alternativt forslag til hvordan situasjonen kunne løses. LVK og KS påpekte at departementet var unødvendig komplisert. Videre at det ville påføre kommune kostnader både i tid og ressurser til omtakseringer. LVK og KS foreslå derfor at det i verdsettelsesbestemmelse tok inn en bestemmelse i § 8-A-2 annet setning at det var eier av anlegget som skal svare skatt på grunn:
«Verdet av vindkraftverk, kraftnettet og anlegg omfatta av særskattereglane for petroleum skal setjast til teknisk verde, eller avkastningsverde når det gir best uttrykk for verdet. Det er eigaren av anlegget som skal svara skatten på anlegget, inkludert tomt som høyrer til.»
– Dette forslaget vil innebære at gjeldende praksis videreføres, det er enkelt og det vil innebære at det ikke blir behov for retting eller omtaksering annet enn for oss tre kommuner som var saksøkt, sier Birkeland
At forslaget vil gjøre det nødvendig med omtakseringer er ikke i samsvar med løftet fra finansminister Vedum
I pressemelding 12. mai 2022 uttalte finansminister Vedum at
«Regjeringen mener det er feil å flytte skattebyrden til folk som tilfeldigvis har hytte, bolig eller eiendom på grunn hvor det er satt opp en kraftlinje. Dommen i lagmannsretten kan føre til at svært mange kommuner må legge om sin praksis for eiendomsskatt på grunn under kraftlinjer. Det synes vi er en dårlig løsning, så vi vil sende et lovforslag på høring så snart som mulig, som hindrer dette, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp).»
LVK kan vanskelig se at regjeringens forslag til omlegging av takstpraksis, med en annen fordeling av den relativt sett svært beskjedne andel av kostnadene til grunnervervet må henføres til anlegget og avskrives, kan forsvare de ulemper og utgiftene kommunene påføres ved å måtte foreta omtakseringer, uttaler advokat Caroline Lund i LVKs sekretariat.
At kommunene eventuelt må foreta en omtaksering fra 2023 er ikke i samsvar med hva finansministeren ga uttrykk for i pressemeldingen.
Departementets forslag har svært liten betydning for taksten
Gjeldende praksis benytter 6 pst som en sjablong for verdien av grunn nettanlegg som er godt begrunnet og basert på empirisk dokumentasjon fra SINTEF – og følger av KS veileder. Når departementet velger en annen fordeling, vises det vist til muntlige opplysninger fra skatteyteren i et møte.
Regjeringens forslag fremstår som tilfeldig og udokumentert, som vanskelig kan forsvare omfattende omtakseringer i alle kommuner. I Hurdalsplattformen står det at endringer i eiendomsskatten skal gjøre i et samarbeid med kommunene. Departementets forslaget skaper et betydelig merarbeid for fint lite, ressurser som bør brukes til andre og viktigere ting. Usikkerheten knyttet til prisindeksering er sannsynligvis allerede høyere enn de utslagene som er påpekt. Bruk av sjablonger er uansett ingen eksakt vitenskap.
For skattyter betyr departementets vært lite i kroner og øre: – Gjeldende praksis basert på opplysninger fra SINTEF 2019 er at 6 pst av verdien er grunn som ikke skal avskrive, mens resten er anlegg som avskrives for slit, elde og utidsmessighet. Departementets forslag basert på Statnetts muntlige opplysninger i møte er at 3 pst er grunn som ikke skal avskrive, mens resten er anlegg som avskrives for slit, elde og utidsmessighet. – Differansen i pst når anlegget er nytt er tilnærmet 0. Når anlegget er 23 år gammelt vil departementets forslag medføre at taksten er 1 % lavere enn hva som følger av gjeldende takstpraksis. Når anlegget er blitt 46 år gammelt gir departementets modell en takst som er 2 % lavere. Når anlegget er 60 år gammelt er taksten til departementet 2,6 % lavere.
Virkningstidspunktet
LVK og KS har vært tydelige på at man bør lande på et forslag som viderefører gjeldende taktpraksis slik at det kan gis virkning fra 2022. Det vil samtidig innebære at kommunene ikke behøver å foreta retting for 2022. En videreføring av gjeldende takstpraksis vil ikke innebære noen form for ulovlig tilbakevirkning og er i samsvar med hva som har vært gjort ved en rekke tidligere endringer av eiendomsskatteloven. Regjeringen foreslår det samme for endringen av grunnrenteskatten for vannkraftverk.
LVK vil ta opp saken under høringen med Finanskomiteen og kommunalkomiteen under høringen.