En frivillig kommunal skatteordning
Eiendomsskatten er regulert i Lov om eigedomsskatt til kommunane av 6. juni 1975 nr. 29
Eiendomsskatt er en frivillig, kommunal skatteordning. Den enkelte kommune er med andre ord gitt en mulighet til å legge skatt på fast eiendom innenfor kommunens grenser. Det er kommunestyret som bestemmer hvorvidt det skal være eiendomsskatt i kommunen.
De fleste av LVKs medlemskommuner har innført eiendomsskatt på verk og bruk. Mange har også innført eiendomsskatt i tettstedene eller i hele kommunen.
Objektskatt
I motsetning til for eksempel inntekts- og formuesskatt, er eiendomsskatten en objektskatt. Det vil si at skatten kun bestemmes ut fra det objekt som beskattes, og ikke ut fra forhold knyttet til skatteyteren eller hvilken nytte den aktuelle skatteyter har av objektet. Man skal således frem til hvilken verdi eiendommen har “i seg selv” – for en tenkt eier.
Skatteyteren er normalt eieren av eiendommen. Det har dermed ingen betydning for størrelsen på eiendomsskatten om eieren av eiendommen har god eller dårlig økonomi, om vedkommende bor på eiendommen eller leier den ut, eller om eiendommen ligger brakk. (For kraftanlegg gjelder særlige takseringsregler, se egen artikkel, som innebærer at verdien blant annet avhenger av hvilken produksjon kraftanlegget har.) Det avgjørende for størrelsen på eiendomsskatten er primært verdien av eiendommen og skattesatsen i den enkelte kommune.
Skattesatsen kan settes fra 2 til 7 ‰ av eiendommenes verdi. Den skattesatsen kommunen velger, skal i utgangspunktet gjelde for alle eiendommene i kommunen. Det vil si at eiendomsskatten ikke er progressiv, men utgjør en like stor andel av taksten for alle eiendommer uavhengig av verdien på eiendommen. Imidlertid kan kommunen sette et bunnfradrag for boligeiendommer og til en viss grad differensiere satsen for noen typer eiendommer. Det er ikke anledning å ha en høyere sats for kraftanlegg (verker og bruk) enn den som er satt som kommunens generelle sats.
En “fri” inntekt for kommunen
Eiendomsskatten er en “fri” kommunal inntekt. Det innebærer for det første at kommunen kan anvende inntektene slik den selv ønsker. For det andre inngår ikke inntektene fra eiendomsskatten i systemet for inntektsutjevning kommunene imellom.
At eiendomsskattene ikke inngår i inntektssystemet, har sammenheng med at det er en frivillig skatteordning som det tilligger kommunestyret å ta stilling til om skal innføres.
Det har med jevne mellomrom vært reist spørsmål om ikke også eiendomsskatten skal inngå i systemet for inntektsutjevning. Så langt har det ikke vært flertall for at eiendomsskatten skal medregnes, og begrunnelsen er nettopp at eiendomsskatten er en frivillig skatteordning. LVK er imidlertid kjent med at fylkesmennene frem til 2014 har hatt en fast praksis å tillegge eiendomsskatteinntekter vekt ved tildeling av skjønnsmidler.
De største eiendomsskatteinntektene kommer fra verk og bruk
Den største andelen av inntektene fra eiendomsskatt kommer fra det som i eiendomsskatteloven omtales som ”verk og bruk”. Litt upresist vil det si industrieiendommer. Av verk og bruk er det kraftanlegg og overføringsnettet som gir de største eiendomsskatteinntektene til kraftkommunene. I dag kommer om lag en tredel av de totale inntektene fra eiendomsskatt fra kraftindustrien. Eiendomsskatt er følgelig en særlig viktig inntektskilde for LVKs medlemskommuner.
Etter opplysninger LVK har fått, har alle kommuner som har vannkraftutbygginger av litt størrelse innenfor sine kommunegrenser innført eiendomsskatt på verk og bruk – uavhengig av politisk styre.
Advokatråd kan unntas innsyn
Mange kommuner har pleid å søke råd hos sekretariatets advokater i forbindelse med innføring av eiendomsskatt i kommunene. Videre har kommunenes eiendomsskattekontor – på vegne av takstnemnd/sakkyndig nemnd samt klagenemnd – ofte henvendt seg til LVK-sekretariatets advokater for å få bragt ulike rettsspørsmål på det rene. Statnett krevde, som ledd i en konkret tvist med Kvinesdal kommune, innsyn i kommunens advokatråd. Saken ble anket til Høyesterett. Høyesterett kom enstemmig kom til at Kvinesdal kommune kunne nekte Statnett innsyn i advokatrådene til Advokatfirmaet Lund & Co. Dommen som er inntatt i Rt. 2010 s. 740, kan du lese mer om i LVK-nytt 45/10 – Viktig seier i Høyesterett om innsynsnekt i advokatråd.
LVK har flere artikler med generell informasjon om eiendomsskatt, se bl.a. “Eiendomsskatten i tall” , “Hvem gjør hva?” og “Rettslige prinsipper”.