LVK holdt 13.-14 februar regionmøte for 99 representanter fra de 23 medlemskommunene i Rogaland og Agder. Regionmøtet vedtok enstemmig følgende resolusjon:
Trekk i rammetilskudd for forventede høye konsesjonskraftinntekter
Regjeringen varslet 28. september 2022 medlemskommunene til LVK i Sør-Norge om trekk i rammetilskuddet basert på en forventning om spesielt høye konsesjonskraftinntekter i 2023. Kommunal- og distriktsdepartementet offentliggjorde 10. januar 2023 utregningsgrunnlaget for den enkelte kommunen.
Ordningen med såkalt høyprisbidrag fra spesielt høye inntekter for kommuner som har rett på konsesjonskraft, er en nyskaping. Den kom uten forvarsel eller noen form for forarbeid eller nærmere regelverk. Ordningen fra 28. september, med direkte innvirkning på kommuneøkonomien, var helt avgjørende for hvordan kommunene innrettet og planla driften for 2023.
Det er en kjensgjerning at de forutsetningene som de vedtatte trekkene i rammetilskuddet bygger på, alt er vesentlig endret. Mange kommuner og LVK har krevd at trekkene blir endret i tråd med endrede forutsetninger. Til det har kommunalministeren tidligere opplyst at «regjeringen vil følge situasjonen og komme tilbake til saken om nødvendig».
Kommunalministeren har i brev 8. februar til de berørte kommunene kommet tilbake til saken med følgende:
“I regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett vil trekket i rammetilskuddet bli justert i tråd med oppdaterte anslag for strømprisene. Oppdateringen av årsanslagene for strømprisene vil baseres på historiske priser for 2023 og terminpriser for gjenværende deler av året. På samme måte vil det kunne foretas en ny justering av trekket i rammetilskuddet i forbindelse med nysaldert budsjett mot slutten av året.”
Vi er fornøyd med at statsråden nå varsler endringer i ordningen med trekk i rammetilskuddene i tråd med de forutsetningene som ordningen bygger på. Det gjenstår likevel flere forhold som er uavklart og som må endres dersom regjeringen skal ha sine ord i behold fra kunngjøringen av ordningen 28.september.
Inntil vi får en avklaring av de endelige trekkene i rammetilskuddet er vårt syn:
Det er elementær forvaltningsskikk og grunnleggende for tillitsforholdet mellom staten og kommunesektoren at vi kan stole på de forutsetningene staten bygger forholdet vårt på. Og spesielt viktig er dette når en etablerer helt nye ordninger med direkte virkning for de berørte kommunene. Blir de uttrykte forutsetningene for en ordning vesentlig endret, må de aktuelle ordningene endres tilsvarende.
Samtlige kommuner som står bak denne uttalelsen, innrettet økonomiplanleggingen og budsjettarbeidet sitt på varselet fra regjeringen om at «(..) deler av de ekstraordinære inntektene kommunene nå har fra konsesjonskraft deles med fellesskapet.» Hvor store deler det var tale om, ble presisert til å være (..)«anslagsvis under en tredjedel av den anslåtte verdien av konsesjonskraften bare i 2023.»
De trekkene i rammetilskuddet som er gjort, tilsvarer ifølge departementet for de fleste kommuner 60,2 prosent av bruttoverdien av den retten kommunene har til konsesjonskraft. I statsrådens melding 8. februar er det ikke gitt noen løfter om å endre størrelsen til det prosenttrekket som ble opplyst kommunene 28.september.
Vi forventer at regjeringen respekterer det vi anser som elementær forvaltningsskikk, med grunnleggende hensyn til behovet for innrettelse, og til at alle blir behandlet på en forutberegnelig, lik og saklig måte.
På denne bakgrunn ber vi regjeringen straks stanse de store trekkene i rammetilskuddet fram til trekkene reduseres i samsvar med forutsetningene vi har innrettet økonomiplanene og budsjettene våre etter, og som også Stortingets tilslutning til ordningen bygger på.