LVK holdt 8.-9. mars regionmøte for LVKs 26 medlemskommuner i Innlandet. Regionmøtet vedtok enstemmig følgende:
Regjeringen varslet 28. september 2022 medlemskommunene til LVK i Sør-Norge om trekk i kommunenes rammetilskudd basert på en forventning om spesielt høye konsesjonskraftinntekter i 2023. Kommunal- og distriktsdepartementet offentliggjorde 10. januar 2023 utregningsgrunnlaget for den enkelte kommunen.
Samlet trekk i rammetilskuddene for om lag 100 kommuner utgjør 2,2 milliarder kroner. For medlemskommunene i Innlandet har regjeringen redusert rammetilskuddene og dermed 187 mill. kroner.
Ordningen med såkalt høyprisbidrag fra spesielt høye inntekter for kommuner som har rett på konsesjonskraft, er en nyskaping. Den kom uten forvarsel eller noen form for forarbeid eller nærmere regelverk. Derfor var grunnlaget og forutsetningene for ordningen fra 28. september helt avgjørende for hvordan kommunene innrettet og planla kommuneøkonomien og -budsjettet for 2023.
De trekkene i rammetilskuddene som er gjort, overgår langt det kommunene selv hadde beregnet. Det skyldes i hovedsak at kommunenes inntekter vil bli langt lavere enn regjeringen la til grunn 28.september, og at trekkene er vesentlig mer omfattende enn regjeringen opplyste 28.september. Mange kommuner og LVK har krevd at trekkene blir endret i tråd med kommunenes faktiske inntekter og ikke bygger på de fiktive inntekter regjeringen trodde ville komme.
Det er elementær forvaltningsskikk og grunnleggende for tillitsforholdet mellom staten og kommunesektoren at vi kan stole på de forutsetningene staten bygger forholdet vårt på. Særlig gjelder det kommuneøkonomien, som er fundamentet for all kommunal virksomhet. Vi innretter vår økonomiforvaltning og politikkutforming i tillit til de signaler vi mottar fra staten.
Samtlige kommuner som står bak denne uttalelsen, innrettet økonomiplanleggingen og budsjettarbeidet sitt på varselet fra regjeringen om at «(..) deler av de ekstraordinære inntektene kommunene nå har fra konsesjonskraft deles med fellesskapet.» Hvor store deler det var tale om, ble presisert til å være “(..) anslagsvis under en tredjedel av den anslåtte verdien av konsesjonskraften bare i 2023.»
De trekkene i rammetilskuddet som er gjort, tilsvarer ifølge departementet for de fleste kommuner 60,2 prosent av bruttoverdien av den retten kommunene har til konsesjonskraft. Av det departementet selv har definert som en ekstraordinær fortjeneste som skal være grunnlag for beregningen av trekk i rammetilskuddene, tilsvarer trekkene mer enn 90 prosent. Dette er en inndragning av store deler av våre konsesjonskraftverdier, og ingen deling av en ekstraordinær fortjeneste.
Et samlet regionmøte må på det sterkeste protestere mot de trekk i rammetilskuddene vi er utsatt for.
De trekk som er foretatt, er ikke lenger et høyprisbidrag, men et angrep på hele konsesjonskraftordningen- vår lovbestemte rett til en andel av den verdiskapingen våre naturressurser gir grunnlag for.
Dersom disse trekkene blir fastholdt, og helt i strid med regjeringens uttalte forutsetninger 28. september, er det vårt syn at regjeringen har brutt den samfunnskontrakten som et mer enn hundreårig vannkraftregime er tuftet på.
Energikommisjonen anbefaler sterkt i NOU 2023:3 økt satsing på vannkraft og vindkraft. Det vil kreve flere naturinngrep i flere kommuner, og derfor understreker kommisjonen viktigheten av at vertskommuner gis insentiver til likevel å gi sin tilslutning. Med de trekk i rammetilskuddene som nå er foretatt og angrepet på hele konsesjonskraftordningen, tviler vi sterkt på at berørte kommuner vil anse bytteforholdet mellom dem og storsamfunnet for rimelig og balansert. Vi aksepterer ikke de stadig hyppigere angrep på våre lovbestemte ordninger fra statlig hold, og hvor konsesjonskraftordningen alltid har stått sentralt.
Angrepene på konsesjonskraftordningen må opphøre dersom det grønne skiftet skal kunne gjennomføres.