LVKs regionmøte for Møre og Romsdal og Trøndelag 3. mars 2023 med 17 medlemskommuner og 43 representanter til stede, vedtok følgende resolusjon:
Ikke rør konsesjonskraftordningen!
LVKs regionmøte i Møre og Romsdal og Trøndelag 3. mars 2023:
Vannkraften er ryggraden i vår energiforsyning, og et avgjørende grunnlag for vår fremtidige klima- og energipolitikk. Verdifulle vannkraftressurser i Møre og Romsdal og Trøndelag er avstått fra våre lokalsamfunn til storsamfunnet, men har varig redusert våre naturverdier og fortrengt annen bruk av vassdragene.
Våre fremsynte politiske forfedre sikret distriktenes legitime rett til en andel av verdiskapingen, blant annet gjennom lovfesting av retten til konsesjonskraft. Denne samfunnskontrakten har bidratt til at våre vassdrag i hovedsak er bygget ut i forståelse med vertskommunen.
Vi registrerer nå stadige angrep på konsesjonskraftordningen, ikke fra kraftprodusentene, men fra statlig hold. Ferske eksempler er Sanderudutvalget- NOU 2019:16, Inntektssystemutvalget- NOU 2022:10, Skatteutvalget- NOU 2022:20 og sist Regjeringen selv høsten 2022, med inndragning av betydelige deler av kommunenes konsesjonskraftverdier ved trekk i kommunenes rammetilskudd. Disse trekkene ser ikke ut til å begrense seg til omfordeling av en antatt ekstraordinær fortjeneste, men griper inn i kommunenes lovfestede konsesjonskraftrettigheter. Og de nevnte regjeringsoppnevnte utvalgene foreslår alle enten avvikling av eller en kraftig reduksjon i konsesjonskraftordningen.
Norge er langt fra å nå sine klimaforpliktelser. Energikommisjonen- NOU 2023:3 understreker at det haster med å bygge ut mer vannkraft og mer vindkraft på land. En samlet kommisjon uttaler i sammendraget kap. 1.9:
«En av vår tids største hindre for å få til økt kraftproduksjon, og da særlig vindkraft på land, er mangel på folkelig og lokal oppslutning. Skal den utfordringen tas på alvor, må virkemidler for å fjerne dette hinderet tas i bruk. Kommisjonen mener at:
- Det er avgjørende at samfunnskontrakten mellom storsamfunnet og de berørte lokalsamfunn som vår vannkrafthistorie er bygget på, videreføres. Kommisjonen vil derfor anbefale at det snarest foretas en gjennomgang av gjeldende vannkraftregime med sikte på en kartlegging av hvor godt det treffer morgendagens vannkraftutbygging sett fra vertskommunenes ståsted.
- Kommisjonen er positiv til at en økt andel av inntektene fra vindkraft går til vertskommuner.»
Regionmøtet slutter seg fullt ut til denne analysen og kommisjonens anbefaling. Skal Norge lykkes med det grønne skiftet og ivareta sine klimaforpliktelser er det avgjørende at blant annet konsesjonskraftordningen videreføres og at grunnlaget for lokal aksept av storsamfunnets behov for ytterligere naturressursutnyttelse styrkes og ikke svekkes. Regjeringen har også understreket viktigheten av dette i Hurdalsplattformen.
Daværende statsminister Erna Solberg gjorde det i februar 2020 klart at Sanderudutvalgets forslag om å avvikle vannkraftregimets ordninger for vertskommuner ikke ville bli fulgt opp. LVK var tilfreds med det. De andre utredningene nevnt over med forslag som svekker kraftkommunenes interesser er fremdeles uavklart fra regjeringens side.
Regionmøtet etterlyser nå klar tale fra regjeringen om hvilket standpunkt regjeringen har til konsesjonskraftordningen.
Vi vil så sterkt vi kan understreke at konsesjonskraftordningen må videreføres som kommunenes andel av den verdiskaping våre naturressurser gir opphav til. Det vil være avgjørende for den grønne omstillingen og vår klimapolitikk at berørte kommuner gis nødvendige insentiver for å slutte opp om ytterligere fornybarutbygging med grunnlag i deres naturkapital. Forslagene om å avvikle eller svekke konsesjonskraftordningen vil med sikkerhet ha den motsatte effekten og undergrave regjeringens uttalte klima- og energipolitikk.
Vannkraftregimet har i generasjoner bygget på et tillitsforhold mellom de distrikter som har gitt fra seg sine naturverdier og storsamfunnet. Det er nå viktigere enn noen gang å styrke dette tillitsforholdet, slik en samlet Energikommisjon anbefaler. Lokal aksept for mer vann- og vindkraft krever lokale insentiver.