Minimumsverdi og maksimumsverdi for kraftanlegg
Esktl. § 8B-1 har i fjerde ledd bestemmelser om minimums- og maksimumsverdier for taksering av kraftanlegg. Med de høye kraftpriser vi har hatt de siste årene, ligger over halvparten av kraftanleggene over maksimumsverdien. Eiendomsskatten på kraftanlegg er følgelig nærmest å betrakte som en avgift.
LVK har derfor krevd at minimums- og maksimumsverdiene i esktl § 8B-1 fjerde ledd fjernes, slik at lovgivers målsetting om at eiendomsskattetakstene skal fange opp de reelle markedsverdier kan nås. I forbindelse med statsbudsjettet for 2012 ble maksimumsverdiene hevet fra 2,35 til 2,47 kr/kWh for skatteåret 2012, og ytterligere til 2,74 kr/kWh for skatteåret 2013. Dette innebærer en økning i maksimumsverdien på tilsammen 17 %. Les mer om denne saken under Minimums- og maksimumsverdier for kraftanlegg. Nedenfor finner du også resolusjonen vedtatt på landsmøtet i LVK 20. august 2009.
Takseringsprinsippene for kraftanlegg
Før 2001 ble kraftanlegg taksert av takstnemnda oppnevnt av kommunen. Takseringen var basert på bestemmelsene i den gamle byskatteloven av 1911 §§ 4 og 5 (som i dag tilsvarer §§ 8A-3 og 8A-2 i eiendomsskatteloven), som ga liten veiledning for takseringen. Vannkraftanlegg har stor verdi og verdsettelsen reiste mange vanskelige problemstillinger. Det utviklet seg derfor etter hvert detaljerte regler for taksering av kraftanlegg gjennom rettspraksis.
Av denne praksisen fremgår at kraftanlegg – i motsetning til hva som gjelder som hovedregel for andre verker og bruk – skal takseres på grunnlag av en lønnsomhetsberegning eller en rentabilitetsberegning. Hovedregelen for verker og bruk er ellers at takseringen skal baseres på en substansverdivurdering, dvs. gjenanskaffelsesverdi med fradrag for slit, elde og utidsmessighet. Begrunnelsen for dette var at man for kraftanlegg ønsket å fange opp verdien av selve naturressursen – vannfallet. Denne verdien kommer ikke frem ved en ordinær substansverdivurdering. Det foreligger en omfattende Høyesterettspraksis om verdsettelse av kraftanlegg.
Ved kraftskattereformen i 1997 ble det vedtatt nye regler for verdsettelse av kraftanlegg. Målsetningen er å komme frem til kraftanleggets reelle markedsverdi. Reglene er inntatt i skatteloven § 18-5. I hovedsak er imidlertid de nye reglene en kodifisering av det takseringsprinsippet som var utviklet gjennom rettspraksis – verdsettelsen er fortsatt basert på en rentabilitetsberegning. Til forskjell fra tidligere, er de nye reglene basert på observerte spotpriser de siste 5 år (rullerende). Tidligere ble rentabilitetsberegningene gjort på grunnlag av prognoser om fremtidige kraftpriser.
Det er viktig å holde fast på at eiendomsskatten er en objektskatt. Det er derfor takseringen baseres på spotpris, og ikke den enkelte produsents oppnådde priser. At det er tale om en objektskatt, er også grunnlaget for bestemmelsen om eiendomsskatt på kraftanlegg under bygging.
Du kan lese mer om taksering av kraftanlegg i egne artikler.
Hva innebærer det at kraftanlegg takseres etter reglene i skatteloven?
Alle kraftanlegg takseres etter reglene i skattelovens kapittel 18. Det innebærer for det første at det er sentrale ligningsmyndigheter og ikke kommunen som fastsetter eiendomsskattegrunnlaget.
Kommunene er imidlertid ikke gitt formell klagerett over takstgrunnlaget, og ligningsmyndighetene tolker regelverket om kommunenes innsynsrett svært snevert. Disse spørsmålene har LVK tatt opp med ligningsmyndighetene. Etter LVKs oppfatning bør kommunene både ha full innsynsrett og formell klagerett.
Takseringen av kraftanlegg
Takseringen tar utgangspunkt i kraftanleggets gjennomsnittlige inntekter og driftskostnader, se skatteloven § 18-5 (1) til (4). Det som påvirker kommunenes eiendomsskatteinntekter er
- Kraftpris (rullerende spotpris)
- Produksjonsvolum
- Driftskostnadene
- Kostnader til fremtidig utskifting av driftsmidler
- Skatt på grunnrenteinntekt
- Kapitaliseringsrenten
For kraftanlegg under bygging og for småkraftverk gjelder det særskilte takseringsregler, se skatteloven § 18-5 (5) og § 18-5 (6). Det vises til egne artikler om dette.
Kommunen mottar lister med skattegrunnlagene fra skattemyndighetene høsten forut for skatteåret.
Hva er kommunens oppgaver i forbindelse med eiendomsskatt på kraftanlegg?
Selv om skattemyndighetene har overtatt viktig oppgaver knyttet til eiendomsskatten på kraftanlegg, må kommunene selv skrive ut eiendomsskatten i henhold til eiendomsskattelovens regler i kapittel fem.
LVK vil dessuten oppfordre medlemskommunene til å føre kontroll med at eiendomsskattegrunnlagene de mottar fra skattemyndighetene er riktige og alle kraftanlegg er med.
Mer informasjon om eiendomsskatt på kraftanlegg
Eiendomsskatt på kraftanlegg er opphav til en rekke ulike problemstillinger kommunen bør være klar over. Flere artikler om slike problemstillinger finner du på LVKs eiendomsskattesider. Eiendomsskatt på overføringsnett er også viet særlig oppmerksomhet i mange av artiklene.
Ønsker du mer informasjon om eiendomsskatt på kraftanlegg kan du dessuten kontakte LVKs sekretariat.